Bøker kan være så mye mer enn en hyggelig stund i lesekroken.

En bok kan bane vei til nye samtaler, gi barna ord for egne opplevelser og inspirere til lek som fortsetter lenge etter at siste side er lest. Når barna får møte de samme fortellingene flere ganger, gjennom høytlesning, samtaler, lek, konkreter, dramatisering og kreative aktiviteter, blir barnelitteraturen en del av hele barnehagens pedagogiske praksis.

Bøkene er en utømmelig kilde til språk, lek og fellesskap. De kan gi barn og voksne noe å være sammen om og skape felles referanser som gjør det lettere for flere barn å finne sin plass i leken.

Barnelitteratur skaper felles referanserammer

Når en barnegruppe kjenner den samme fortellingen, får barna noe felles å bygge videre på.

De vet hvem figurene er, hva som har skjedd, og hvilke utfordringer karakterene har møtt. Fortellingen gir barna roller, handlinger, steder og uttrykk som kan tas med videre inn i leken. Kanskje blir et bord til huset til bakermester harepus? Kanskje blir uteområdet forvandlet til Hundremeterskogen, eller at barna lager en trikk som trikkefører Syvertsen?

Disse felles referanserammene kan gjøre det lettere å komme inn i leken for fortellingen gir et utgangspunkt som flere kjenner igjen.

På den måten kan barnelitteraturen bidra til å skape et mer inkluderende lekemiljø.

Språket blir rikere når bøkene får leve videre

Barn møter mange nye ord og begreper gjennom litteraturen. I bøkene kan de møte ord som kanskje ikke dukker opp like naturlig i hverdagssamtalene. De får høre hvordan språket brukes til å beskrive mennesker, steder, følelser, handlinger og sammenhenger.

Språket får bedre muligheter til å feste seg når ordene brukes flere ganger og i ulike situasjoner. Derfor bør ikke arbeidet med en bok nødvendigvis avsluttes når boken lukkes. Vi kan ta ordene og fantasien med oss videre inn i samtalen, leken, sangen, formingsaktiviteten og hverdagens små øyeblikk.

Vi kan undre oss sammen med barna:

Hva tror du skjer videre?

Hvordan tror du karakteren har det?

Har du opplevd noe lignende?

Hva ville du gjort?

Når vi gir barna tid til å tenke, uttrykke seg og lytte til hverandre, blir lesestunden også en viktig språkarena.

Formidling for alle barn

Barn møter litteratur med ulike erfaringer, interesser og språklige forutsetninger. Noen barn følger fortellingen først og fremst gjennom ordene som blir lest eller fortalt. Andre trenger støtte fra bilder, konkreter, tegn, bevegelser, lyder eller gjentakelser for å forstå og delta.

Derfor handler god formidling ikke bare om å lese teksten høyt. Det handler også om å gjøre fortellingen tilgjengelig.

Når vi bruker stemmen, kroppen, ansiktsuttrykkene, bildene og rommet aktivt, gir vi barna flere innganger til innholdet. Tegn til tale kan også gjøre sentrale ord og handlinger tydeligere. Vi trenger ikke bruke tegn til alle ordene. Ved å løfte fram de meningsbærende ordene kan vi støtte forståelsen uten å miste flyten i fortellingen.

For noen barn er dette en god språkstøtte. For andre kan det være helt avgjørende for å kunne følge fort fortellingen og delta i fellesskapet rundt boken.

Ved å benytte konkreter, bilder, lyder og tegn, vil flere barn få en reel mulighet til å delta i boken/fortellingen.

Fra lesestund til lek

Det kan være fristende å tenke at vi trenger store prosjekter og mange nye aktiviteter for å la litteraturen leve videre. Ofte er det de små grepene som gjør den største forskjellen.

Vi kan for eksempel:

• la boken være tilgjengelig for barna etter lesestunden
• finne fram noen enkle konkreter fra fortellingen
• lage et lekemiljø inspirert av bokens handling
• bruke ord, uttrykk eller tegn fra boken i hverdagen
• synge en sang som passer til temaet
• la barna dramatisere deler av fortellingen
• tegne, bygge eller forme noe de husker fra boken
• snakke om karakterenes følelser og valg

Når boken får leve videre i leken, kan barna bearbeide innholdet på sin egen måte. De kan gjenta, utforske, endre og skape noe nytt sammen med andre.

Den voksnes rolle er avgjørende

Bøker skaper ikke inkluderende språk- og lekemiljøer helt av seg selv. Det avhenger av den voksner rolle og evne til å legge til rette for videre utforskning. 

Vi må velge bøker med omtanke, lese dem med nærvær og legge merke til hva som vekker barnas interesse. Vi må våge å stoppe opp, følge barnas spørsmål og gi plass til perspektiver vi kanskje ikke hadde tenkt på selv.

Noen ganger må vi også hjelpe barna med å ta fortellingen inn i leken. Vi kan tilføre rekvisitter, minne om noe som skjedde i boken eller hjelpe et barn med å finne en rolle. Samtidig må vi passe på at vi ikke styrer leken så mye at barnas egne ideer forsvinner.

Det handler om å være nær nok til å støtte og klok nok til å trekke seg tilbake.

Les, lek og lev med barnelitteratur

Det er nettopp denne sammenhengen mellom litteratur, språk, lek og fellesskap som står i sentrum når vi inviterer til konferansen «Les, lek og lev med barnelitteratur».

Konferansen arrangeres i Fana kulturhus 18. september 2026 og er laget for deg som arbeider i eller rundt barnehagen, og som ønsker at barnelitteraturen skal få en større plass i den pedagogiske praksisen.

Dagen arrangeres av Eli Steinum fra Tegnsentralen, Trude Brendeland fra Fantasifantasten.  Sammen vil vi dele faglig kunnskap, erfaringer, konkrete ideer og inspirasjon til hvordan litteraturen kan leve videre i språkarbeidet, leken og barnehagens fellesskap. Med på laget har de fantastiske foredragsholdere.

Bøker skal ikke bare leses, de skal oppleves, utforskes, lekes og leves.

Konferanse: Les, lek og lev med barnelitteratur
Dato: 18. september 2026
Sted: Fana kulturhus
Påmeldingsfrist: 1. september 2026

Les mer om konferansen her: www.tidtiltegn.no/konferanse

Velkommen til en inspirerende konferansedag for deg som ønsker å skape felles referanserammer, et rikt språkmiljø og gode fellesskap for både barn og voksne.