Tanker fra et styrerkontor
Sep 01, 2026Jeg snakker med mange styrere i jobben min. Noen ganger er det i forbindelse med et kurs, andre ganger er det en kort telefonsamtale før en fagsamling, eller en prat i pausen på en konferanse. Men uansett hvor samtalen skjer, forteller de om de samme utfordringene og tankene.
Her er ni tanker jeg ofte møter når jeg snakker med styrere om tegn til tale.
«Tegnarbeidet lever bare på én avdeling»
Mange styrere forteller det samme: én avdeling er i gang, bruker tegn aktivt, har det som en naturlig del av hverdagen. Resten av huset gjør ingenting. Ønsket er der, nettopp at tegn til tale blir en del av språkarbeidet i hele barnehagen, ikke noe som tilfeldigvis skjer der den ene ildsjelen jobber. Da kan de vise eier og foreldre at de jobber systematisk med et godt språkmiljø og inkludering.
«Hvordan prioriterer jeg budsjettet?»
Dette er kanskje det jeg får spurt om oftest: hvordan vet man om man skal prioritere tegn til tale foran andre kompetansebehov? Jeg opplever at styrere trenger et klart bilde av hva investeringen faktisk gir tilbake, for barna, foreldrene og personalet for å ta beslutningen. Og at de kan faglig godt forsvare overfor sin leder/eier.
«Når ildsjelen slutter»
Flere har delt den samme sårbare følelsen: mye av kompetansen på tegn sitter hos én person. Når hun slutter, forsvinner det meste av det med henne. Drømmen er at kompetansen er forankret i i hele barnehage, ikke i ett enkelt menneske. Da blir barnehagen robust! Tegnarbeidet overlever naturlig utskifting av personale.
«Å få alle pedagogiske lederne med på laget»
Noen styrere kjenner på at de ikke får alle med. Én avdeling brenner for det, en annen er lunken. Drømmen er at alle drar i samme retning, med en felles forståelse av hvorfor tegn er viktig, ikke bare fordi styreren sier det, men fordi personalet kjenner det på kroppen selv.
«Hvordan rapporterer jeg dette til leder/eier?»
Å bli spurt «hvordan støtter dere barn med språkutfordringer?» og ikke ha noe konkret å vise til, er ubehagelig for mange. De ønsker eksempler og resultater klare når spørsmålet kommer. Da fremstår de som tydelige og trygge ledere i møte med leder/eier og myndigheter.
«Redselen for å miste søkere»
"Konkurransen" om barn er tøffere nå, enn det den var for noen år siden. Flere styrere har tanker om at foreldrene velger bort barnehagen fordi de er usikre på om personalet kan møte barnets behov. Dette skjer oftest når barnet har bekreftet at det trenger språkstøtte og kanskje allerede har vedtak fra PPT. Styrere ønsker er å være kjent i nærmiljøet for å være en barnehage hvor språkarbeid, mangfold og inkludering står sterkt. De forteller også om at de har som mål at foreldre skal oppleve trygghet og tillit til barnehagen fra dag en.
«En snikende dårlig samvittighet»
Å være styrer er å være vaktmester, rørlegger og vikar på avdeling, ofte i løpet av samme formiddag. Mange kjenner igjen følelsen av at tegnarbeidet blir liggende og vente, fordi det alltid er noe annet som skriker høyere der og da. Det ligger en snikende dårlig samvittighet i det. Man vet hvor viktig det er, men rekker det rett og slett ikke. Drømmen er et system som gjør at tegn til tale ikke er avhengig av at styreren husker på det midt i alt det andre, men går av seg selv -selv på de mest hektiske dagene.
«Følger personalet det opp riktig?»
Usikkerheten går igjen: bruker personalet faktisk tegnene riktig? Mange har ingen god måte å følge det opp på. Drømmen er en enkel oversikt over hvor langt hver avdeling har kommet, slik at styreren kan følge opp og heie fram fremgang, i stedet for å gjette.
«Ansvaret som hviler på meg alene»
Til slutt, det jeg tror flest kjenner seg igjen i: følelsen av at alt dette i praksis hviler på styreren selv. Drømmen er at tegnarbeidet er forankret i rutinene, at det går videre selv når styreren har ferie, er syk, eller rett og slett har en travel uke. Da kan man senke skuldrene, med tillit til at systemet bærer arbeidet videre.
Kjenner du deg igjen i noen av disse tankene? Du er i så fall ikke alene, dette er nettopp de samtalene som gjør at jeg brenner for jobben min.
Er du styrer eller pedagogisk leder, og kjente du deg spesielt igjen i tanken om at ansvaret fort havner på for få hender, for eksempel når det plutselig står en vikar på avdelingen? Jeg holder en kort, gratis digital fagsamling om nettopp dette 23. september klokken 12: Tegn til tale – også når det kommer en ny vikar. Og du er hjertelig velkommen 🩷