Språket barnet har i barnehagen, kan sette spor langt inn i voksenlivet

En ny forskningsoversikt fra Universitetet i Oslo viser hvor mye språket betyr for barna, også lenge etter at de har sluttet i barnehagen. Her deler jeg hva forskerne fant, og hvorfor jeg mener tegn til tale kan være en av måtene vi gir flere barn tilgang til språk på.

Forrige uke leste jeg en artikkel som har viktige funn som jeg mener må få konsekvenser for den pedagogiske praksisen i barnehagen.

Artikkelen handlet om barn som strever med språket når de er små. Og om hvordan det kan prege dem lenge etterpå, helt inn i voksenlivet.

Jeg håper dette kan gi deg, som står i barnehagen hver dag og gjør ditt beste for at alle barn skal få gode rammer for språkutvikling inspirasjon og motivasjon til det viktige arbeidet.

Hva forskningen viser

Forskere ved Universitetet i Oslo har gått gjennom 80 studier med til sammen nesten 29 000 barn og unge. Studiene fulgte barn som hadde svake språkferdigheter da de var mellom 4 og 8 år. Forskningen er publisert i Cochrane, som regnes som en av de mest solide kildene vi har for forskningsoversikter.

Dette fant de:

• Barn som strevde med språket, hadde svakere språk og lesing senere i livet enn andre barn.
• Det var en tydelig sammenheng mellom språkvansker tidlig og dårligere psykisk helse senere.
• Barn med store språkvansker hadde oftere færre venner og et mindre sosialt nettverk.

Og så det som traff meg mest: Det gjaldt ikke bare barn med diagnose. Også barn som ikke fyller kriteriene for en diagnose, kan få det vanskelig på lang sikt.

Det betyr at det ikke bare er de barna vi allerede vet strever, vi skal følge med på. Det kan også være det stille barnet i samlingen. Barnet som nikker, men som kanskje ikke helt forstår.

Hva det betyr for oss i barnehagen

Når vi vet språket i barnehagealder betyr så mye, betyr det også at det vi gjør i barnehagen hver eneste dag, faktisk betyr noe. Hver samtale ved matbordet. Hver sang i samlingen. Hvert lille øyeblikk der et barn blir forstått.

Du trenger ikke være spesialpedagog for å gjøre en forskjell, tvertimot! De som er sammen med barna gjennom hele dagen, er de som har størst mulighet til å støtte språket deres. Og det er deg.

Bøkene er en utømmelig kilde til språk

Når jeg leser om dette, tenker jeg også på bøkene.

Vi vet at barn som blir lest for, møter mange flere ord enn barn som ikke blir lest for. En amerikansk studie regnet ut at barn som får høre fem bildebøker om dagen, har hørt rundt 1,4 millioner flere ord når de begynner på skolen enn barn som aldri blir lest for. Ord barnet aldri møter, er ord det ikke kan lære.

Og språket barnet har tidlig, følger det videre. Norske forskere fulgte barn fra de var 4 til 9 år. De fant at språkforståelsen barna hadde som 4-åringer, hang tett sammen med hvor godt de forsto det de leste i skolen. Og lesing er grunnlaget for nesten all annen læring.

Tankene vandrer til min egen utfordring med hørsel og språkutvikling. Jeg var heldig. Jeg fikk mye språk tidlig, og bøker var en stor del av det. Det har uten tvil vært viktig for de språklige, kognitive og sosiale evnene jeg har i dag.

Derfor ønsker jeg at alle barn skal få den samme muligheten. For barn som av ulike årsaker strever med språket, de skal også ha tilgang til bøker og litteratur.

Det er her tegn til tale kommer inn

La meg presisere: Forskerne har ikke undersøkt tegn til tale. Studien viser hvor viktig språket er, ikke hvilke tiltak som virker best.

Men når jeg leser rapporten, går tankene mine til alle de som har fått støtte, gjennom tegn til tale, for å utvikle sitt språk.

Tegn til tale betyr at vi snakker, og samtidig bruker tegn på de meningsbærende ordene. Det er ikke tegnspråk, og målet er alltid å støtte talespråket. 

Tegn til tale er nyttig for alle barn, og helt avgjørende for noen. Det er ikke et spesialpedagogisk opplegg ved siden av hverdagen. Det er noe vi kan gjøre i det vi allerede gjør.

Hva ønsker vi å oppnå med tegn til tale?

Med tegn til tale får alle barn være med i fellesskapet.
Med tegn til tale er vi med på å skape et mangfoldssamfunn.
Med tegn til tale er vi en barnehage der alle hører til.
Med tegn til tale viser vi at alle måter å kommunisere på er like mye verdt.
Med tegn til tale gir vi barnet språk, identitet og livsmestring.

Et lite tegn, en stor forskjell 🩷

Ps: Mandag 2.november inviterer jeg til gratis juletegncafe på nett. Les mer om arrangementet her: https://www.tidtiltegn.no/juletegncafe

Kilder: 

Hagen, Å. M. mfl. (2026). Cochrane Database of Systematic Reviews. Omtalt i «Språkvansker i ung alder kan sette spor langt inn i voksenlivet», forskning.no, 16. oktober 2026. 

Logan, J. A. R. mfl. (2019). When Children Are Not Read to at Home: The Million Word Gap. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics.

Hjetland, H. N. mfl. (2019). Pathways to reading comprehension: A longitudinal study from 4 to 9 years of age. Journal of Educational Psychology.